{"id":389,"date":"2017-07-07T00:19:31","date_gmt":"2017-07-07T00:19:31","guid":{"rendered":"https:\/\/firmafotografen.no\/?page_id=389"},"modified":"2020-09-19T20:44:12","modified_gmt":"2020-09-19T18:44:12","slug":"fotografi-loven-hva-har-du-lov-til","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/firmafotografen.no\/en\/fotografi-loven-hva-har-du-lov-til\/","title":{"rendered":"Fotografi loven – Hva har du lov til?"},"content":{"rendered":"

RETTEN TIL \u00c5 FOTOGRAFERE<\/h3>\n
\n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div>
\n
\n\t<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div>
\n
\n\t

Denne siden er ment som en veiledning og det anbefalles \u00e5 sjekke lovdata.no<\/strong> for oppdatert lovdata.<\/p>\n<\/div>\n<\/div><\/div><\/div>

<\/div><\/div>

LOVVERK FOTOGRAFERING OG BILDER<\/h3>\n
\n\t

Se lovdata.no - \u00e5ndverksloven<\/a><\/p>\n

Grunnregelen i Norge er at du kan ta bilde av hvem eller hva du vil, med f\u00f8lgende unntak:<\/span><\/p>\n

Det er forbudt \u00e5 fotografere et naborikes territorium over grensen. Dessuten er besittelse eller bruk uten s\u00e6rskilt tillatelse av fotografiapparat under opphold p\u00e5 grenseomr\u00e5de i en avstand av inntil 1000 meter fra riksgrensen forbudt (riksgrenseloven \u00a73 punkt 4).<\/p>\n

Under forhandlingene i straffesaker er fotografering (sammen med filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn forbudt). Det er ogs\u00e5 forbudt \u00e5 fotografere eller gj\u00f8re opptak av den siktede eller domfelte p\u00e5 vei til eller fra rettsm\u00f8tet, eller under opphold i den bygning hvor rettsm\u00f8tet holdes, med mindre vedkommende samtykker i \u00e5 bli fotografert (domstolloven \u00a7 131a).<\/p>\n

Bortsett fra for passasjerer i luftfart\u00f8y i rute- charter- eller taxitrafikk, er det i Norge forbudt \u00e5 ta flyfoto eller bilder fra luften uten tillatelse fra myndighetene. Dette framg\u00e5r av Forskrift om fotografering mv. fra luften. Dersom du trenger tillatelse til luftfoto, kontakter du Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Det er en forholdsvis enkel sak \u00e5 f\u00e5 tillatelse til enkeltst\u00e5ende fotooppdrag begrenset i tid og omfang, mens en generell lisens har en mer omfattende saksbehandling og forutsetter at fotografen er sikkerhetsklarert.<\/p>\n

\"fotografiloven\"<\/p>\n

 <\/p>\n

Det er imidlertid forbudt \u00e5 fotografere p\u00e5 en m\u00e5te som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsl\u00f8s adferd krenker en annens fred (jf. strl. \u00a7 390a). Politiet har ingen generell hjemmel til \u00e5 gripe inn mot fotografer i det offentlig rom, men kan, etter utvist skj\u00f8nn, gripe inn dersom fotograferingen foreg\u00e5r p\u00e5 en plagsom m\u00e5te.<\/p>\n

P\u00e5 privat grunn kan grunneier bestemme at publikum kun har adgang p\u00e5 bestemte vilk\u00e5r, som for eksempel at det ikke tas fotografier. Slike private fotoforbud har ikke hjemmel l lov, men f\u00f8lger av alminnelig eiendomrett.<\/p>\n

Det er alts\u00e5 ingen ting til hinder for arrang\u00f8rer av konserter, teateroppsetninger og fotballkamper, eller eiere av shopping\u00adsentre og andre bygninger, setter som vilk\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 adgang til arrangementet eller for \u00e5 slippe inn i bygningen at det ikke fotograferes, eller nekter publikum \u00e5 bringe med seg kamera p\u00e5 slike arrangementer. Men siden slike private forbud mangler lovhjemmel, kan man ikke straffes dersom man bryter dem. Man kan imidlertid bli irettesatt og vist bort fra omr\u00e5det.<\/p>\n

I mange sammenhenger er imidlertid fotografering med blits eller med en st\u00f8yende speilrefleks noe som kan forstyrre ut\u00f8verne og \u00f8delegge opplevelsen for det \u00f8vrige publikum. Det kan derfor v\u00e6re gode grunner til at fotografering er forbudt. Bryter du et privat p\u00e5legg om fotoforbud risikerer du \u00e5 komme krangel med arrangementets vakter og bli kastet ut. Du kan ogs\u00e5 risikere \u00e5 f\u00e5 film eller minnebrikke inndratt (selv om slik inndraging etter alt \u00e5 d\u00f8mme er ulovlig selvtekt).<\/p>\n

En del arrang\u00f8rer har begynt \u00e5 operere med en s\u00e5kalt fotokontrakt som m\u00e5 under\u00adskrives av en fotograf f\u00f8r vedkommende f\u00e5r adgang til et arrangement. Kontrakten har som regel urimelige vilk\u00e5r med hensyn til bruken av bildene. I noen tilfelle inneholder fotokontrakten klausuler om at opphavsretten til bildene g\u00e5r over til arrang\u00f8ren eller artisten. Dersom man skriver under p\u00e5 en slik fotokontrakt er den rettslig bindene. Norske medieorganisasjoner har g\u00e5tt samlet ut mot fotokontrakter og andre former for restriksjoner p\u00e5 fotografers yrkesut\u00f8velse. Det er vanlig praksis blant pressefotografer \u00e5 boikotte arrangementer i stedet for \u00e5 skrive under p\u00e5 en urimelig fotokontrakt.<\/p>\n

Det b\u00f8r i denne sammenheng sies at i norsk rett stilles det ingen formkrav til inng\u00e5tte avtaler. En fotograf som ikke har skrevet under en fotokontrakt kan alts\u00e5 v\u00e6re forpliktet av en muntlig avtale han eller hun har inng\u00e5tt i samband med at det er gitt tillatelse til at kamera medbringes p\u00e5 privat grunn. Muntlig avtaler kan imidlertid v\u00e6re problematisk \u00e5 h\u00e5ndheve, s\u00e6rlig dersom de er inng\u00e5tt uten vitners n\u00e6rv\u00e6r, fordi partene kan ha ulike erindringer om hva som faktisk ble avtalt.<\/p>\n

 <\/p>\n

FOTO\\BILDE BRUK I PRIVATE HJEMMESIDER<\/h3>\n

P\u00e5 bakgrunn av en dom i EU-domstolen med dom i 2003 (den s\u00e5kalte Lindqvist-dommen, sak C-101\/01) mener Datatilsynet at bilder p\u00e5 \u00abprivate\u00bb hjemmesider p\u00e5 Internett ikke er \u00abprivate\u00bb i lovens forstand, og derfor reguleres av popplyl.<\/span><\/h4>\n

Det virker videre som Datatilsynet, sannsynligvis med tanke p\u00e5 unntakene i popplyl. \u00a7 7, mener at ogs\u00e5 de som publiserer bilder (og tekst) p\u00e5 private hjemmesider kan ta utgangspunkt i retningslinjene for hva som kan publiseres som fotojournalistikk og situasjonsbilder (jf. unntakslisten \u00e5vl. \u00a7 45c og strl. \u00a7 390) for \u00e5 vite n\u00e5r samtykke er n\u00f8dvendig. Datatilsynet presiserer imidlertid at n\u00e5r hovedform\u00e5let med et bilde er \u00e5 avbilde en eller flere bestemte personer (portretter) skal man ha samtykke fra de avbildede f\u00f8r bildet legges ut p\u00e5 nett. Dersom de som avbildes er barn (f.eks. klassebilder), s\u00e5 er det foreldrene som m\u00e5 gi dette samtykket.<\/p>\n

\n
\n
<\/div>\n<\/div>\n

<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div><\/div><\/div>

RETTEN TIL EGET BILDE<\/h3>\n
\n\t

Det er flere paragrafer i det norske lovverket som handler om retten til eget bilde. De viktigste er imidlertid \u00e5vl. \u00a7 45c, strl. \u00a7 390 og personopplysningsloven (popplyl.). Retten til eget bilde fremg\u00e5r ogs\u00e5 av det ulovfestede personvernet (rettspraksis). Opp mot dette m\u00e5 en blant annet se p\u00e5 Grunn\u00adloven \u00a7 100 (om ytringsfrihet) i kombinasjon med avgj\u00f8relser i Den Europeiske Menneskerettsdomstolens (EMD) som dr\u00f8fter avveiingen mellom artiklene 8 (om vern av privatlivet) og 10 (om ytringsfrihet) i den europeiske menneskeretts\u00adkonvensjonen (EMK). Denne konvensjonens er tatt inn i norsk rett gjennom Menneskerettsloven.<\/p>\n

Den bestemmelsen som angir hovedregelen mht. retten til eget bilde finner man i \u00e5vl. \u00a7 45c, der det heter:<\/p>\n

Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede.<\/p>\n

Det er noen unntak fra denne regelen, men hovedregelen er alts\u00e5 at personen som er avbildet m\u00e5 ha gitt samtykke f\u00f8r bildet kan vises offentlig.<\/p>\n

Bestemmelsen i \u00e5vl. \u00a7 45c har todelt begrunnelse: P\u00e5 den ene siden er det en person\u00advernbestemmelse som verner om den avbildedes integritet. P\u00e5 den andre siden er den et vern av eget bilde som formuesgode. Dersom bildet utnyttes kommersielt er det rimelig at den som det er avbildet f\u00e5r del i inntektene. (Jongers 2006)<\/p>\n

Strl. \u00a7 390 er utelukkende en personvernbestemmelse. Den favner videre enn \u00e5vl. \u00a7 45c og gir et generelt vern mot ytringer som krenker privatlivets fred, enten dette skjer i form av bilder, tekst, eller andre uttrykk. I motsetning til \u00e5vl. \u00a7 45c (se under) finnes det ingen unntak fra personvernet. Strl. \u00a7 390 gj\u00f8r det straffbart \u00e5 distribuere eller offentliggj\u00f8re bilder og annen informasjon som kan v\u00e6re avsl\u00f8rende, nedverdigende eller krenkende for den eller de som avbildes. Fyllebilder, nakenbilder, bilder eller tekst som eksponerer samlivsbrudd eller utroskap, er eksempler p\u00e5 ytringer som kan rammes av denne bestemmelsen.<\/p>\n

Ogs\u00e5 popplyl. handler om personvern. Mens strl. \u00a7 390 retter seg mot krenkende ytringer, dreier popplyl. seg om digital lagring og behandling av personopplysninger. Datatil\u00adsynet gj\u00f8r det klart at et bilde av en identifiserbar person en personopplysning, og publisering p\u00e5 Internett g\u00e5r ut over det private omr\u00e5det. Datatil\u00adsynet sier: \u00abSkal du publisere bilder p\u00e5 nettet m\u00e5 du forholde deg til personopplysningslovens og \u00e5ndsverklovens bestemmelser.\u00bb<\/p>\n

Popplyl. har imidlertid et viktig unntak, som sterkt avgrenser hvilke deler av popplyl. som skal gj\u00f8res gjeldene i forhold til ytringsfriheten. Dette er popplyl. \u00a7 7, som lyder:<\/p>\n

For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litter\u00e6re eller journalist\u00adiske form\u00e5l gjelder bare bestemmelsene i \u00a7\u00a7 13-15, \u00a7 26, \u00a7\u00a7 36-41, jf. kapittel VIII.<\/p>\n

Alts\u00e5, n\u00e5r form\u00e5let med behandling av personopplysninger i form av tekst eller bilde er utelukkende kunstnerisk, litter\u00e6rt, eller journalistisk, s\u00e5 gjelder bare de delene som handler om informasjonssikkerhet, internkontroll og r\u00e5dighet (popplyl. \u00a7\u00a7 13-15), reservasjonsregisteret (popplyl. \u00a7 26), og fjernsynsoverv\u00e5kning (popplyl. \u00a7\u00a7 36-41).<\/p>\n

I Frankrike ble det i 2007 vedtatt en lov som gjorde det ulovlig for andre enn profesjo\u00adnelle journalister \u00e5 distribuere bilder som viser vold. I Norge er det imidlertid ingen slik av\u00adgrensing p\u00e5 hvem som har anledning til \u00e5 ut\u00f8ve journalistisk virksomhet. Journali\u00adstikk kan i Norge like gjerne ut\u00f8ves av amat\u00f8rer som av profesjonelle. Presseforbundet har i et brev til Datatilsynet datert 2001-11-20 avgrenset innholdet av begrepet journalistisk virksomhet til \u00e5 ikke omfatte reklame og fiksjon (Jongers 2006, fn. 235, s. 101).<\/p>\n

Det er heller ikke noe krav at skal v\u00e6re profesjonell bildekunstner eller forfatter for at virksomheten skal regnes som kunstnerisk eller litter\u00e6r. Hva som faller inn under begrep som \u00abkunst\u00bb og \u00ablitteratur\u00bb finnes det sikkert mange meninger om, og i en konfliktsituasjon vil det til slutt v\u00e6re retten som m\u00e5 ta stilling til slike sjangerbestemmelser. Se ogs\u00e5 avsnittet om gatefotografi.<\/p>\n

Ivar F. Andresens portrett som en del av varemerket for IFA saltpastiller V\u00e6r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 at varemerkeloven (vml.) har en bestemmelse (vml. \u00a7 16) som forbyr bruk av en annens portrett i varemerke, med mindre det er \u00e5pen\u00adbart at personen som avbildes er d\u00f8d for lang tid siden. N\u00e5r operasangeren Ivar F. Andresens portrett kan benyttes som en del av varemerket for IFA saltpastiller, s\u00e5 er det blant annet fordi Andresen d\u00f8de i 1940.<\/p>\n

 <\/p>\n

<\/h4>\n

Lov om opphavsrett til \u00e5ndsverk mv. (\u00e5ndsverkloven)<\/strong><\/h4>\n

\u00a7 104.<\/strong> Retten til eget bilde<\/strong><\/p>\n

Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt n\u00e5r<\/p>\n

a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse
\nb) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet
\nc) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse
\nd) eksemplar av avbildningen p\u00e5 vanlig m\u00e5te vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
\ne) bildet brukes som omhandlet i \u00a7 33 andre ledd eller \u00a7 37 tredje ledd.
\nVernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 \u00e5r etter utl\u00f8pet av avbildedes d\u00f8ds\u00e5r.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

SLETTMEG.NO HJELPER DEG MED \u00c5 FJERNE BILDER P\u00c5 NETT<\/strong><\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div>

\n
\n\t

SAMTYKKEKRAV FOR AVBILDING OG BRUK AV BILDER<\/h3>\n


\nI sum inneb\u00e6rer de bestemmelsene som er omtalt ovenfor at for \u00e5 offentliggj\u00f8re et fotografi som avbilder en person, er hovedregelen at den avbildede m\u00e5 gi sitt samtykke.<\/span><\/span><\/p>\n

Loven setter imidlertid ikke noe formelt krav til et slikt samtykke. I prinsippet kan samtykke v\u00e6re implisitt eller gitt muntlig, men det m\u00e5 likevel v\u00e6re utvilsomt at samtykke er gitt. Jongers (2006) skriver:<\/p>\n

For at samtykke skal regnes som avgitt der dette ikke er uttalt verken skriftlig eller muntlig, skal det mer til enn at personen stiller seg opp foran et kamera. Personen som blir avbildet m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re klar over at bildene skal publiseres.<\/p>\n

Det b\u00f8r ogs\u00e5 presiseres at for at samtykke skal v\u00e6re gyldig, m\u00e5 den som blir avbildet v\u00e6re kjent med i hvilken sammenheng bildene skal publiseres. Et bilde der den som er avbildet har gitt sitt samtykke til at bildet brukes i avisa i samband med en nyhetssak, har ikke av den grunn uten videre godkjent at det samme bildet publiseres som markedsf\u00f8ring av et produkt eller tjeneste.<\/p>\n

Det ryddigste og sikreste, og s\u00e6rlig dersom bildet skal brukes til markedsf\u00f8ring (der det er klart at unntakene som gjelder for fotojournalistikk ikke gjelder), eller et s\u00e5kalt \u00aberotisk\u00bb bilde (som t\u00f8yer grensene for personvernet), eller bilder som av andre grunner kan v\u00e6re kontroversielle, er \u00e5 s\u00f8rge for at samtykket foreligger skriftlig, gjerne i form av en s\u00e5kalt \u00abmodel release form\u00bb (MRF). Jeg har dr\u00f8fter behovet for en MRF og lenker til et utkast til et slikt skjema i denne artikkelen.<\/p>\n

Kravet om samtykke etter \u00e5vl. \u00a7 45c gjelder s\u00e5 lenge personen er i live og i 15 \u00e5r etter utl\u00f8pet av det \u00e5ret den avbildede d\u00f8de.
\nUnntak fra samtykkekravet<\/p>\n\n\n\n
\"\"<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Oppdatert: paragraf 141<\/p>\n

Som nevnt er hovedregelen i \u00e5ndversloven \u00a7 45c<\/s> kap. 8, 104.<\/span> Retten til eget bilde<\/em><\/span> at det kreves samtykke fra den avbildede for \u00e5 offentliggj\u00f8re fotografi som avbilder en person. Det finnes imidlertid en del unntak fra hovedregelen. Det vil si at samtykke er ikke n\u00f8dvendig dersom:<\/p>\n

avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
\navbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
\nbildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
\neksemplar av avbildningen p\u00e5 vanlig m\u00e5te vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud,
\nbildet brukes som omhandlet i \u00a7 23 tredje ledd eller \u00a7 27 andre ledd.<\/p>\n

Det framg\u00e5r av forarbeidene (Ot.prp.nr.54 (1994-1995)) at unntaket det vises til i litera d prim\u00e6rt dreier seg om \u00abbestilte portretter\u00bb som portrettfotografer bruker til \u00e5 markedsf\u00f8re egen virksomhet. Den kan neppe strekkes slik at unntaket omfatter andre sjanger, som for eksempel gatefotografi.<\/p>\n

Unntakene det vises til i litera e handler om retten til \u00e5 bruke bilder av den person som er omtalt i en biografi, samt retten til \u00e5 bruke et fotografi av en person i samband med etterlysning, i etterforskning, eller som bevismiddel.<\/p>\n

I \u00e5vl. \u00a7 58 finner vi et annet unntak fra samtykkekravet. Der sl\u00e5s det fast at retten til eget bilde slik den er definert i \u00e5vl. \u00a7 45c kun omfatter \u00abavbildninger av person som er eller har v\u00e6rt bosatt her i riket\u00bb. Bilder tatt av lokalbefolkningen p\u00e5 reise i utlandet omfattes alts\u00e5 ikke av denne spesifikke bestemmelsen, og heller ikke fotografier av utenlandske turister og tiggere som er tatt i Norge.<\/p>\n

Dette unntaket er imidlertid ikke alltid relevant. I den s\u00e5kalte Sn\u00f8brettfotosaken der sn\u00f8brettkj\u00f8reren Andy Finch fikk medhold i H\u00f8yesterett at han hadde krav p\u00e5 erstatning for bruk av et bilde av ham. Finch er imidlertid ikke bosatt i Norge. H\u00f8yesterett kom derfor til at han kom inn under unntaket i \u00e5ndsverkloven \u00a7 58 tredje ledd og at han derfor ikke var vernet av \u00e5ndsverkloven \u00a7 45c. Deretter fant imidlertid H\u00f8yesterett at bildebruken kom inn under det ulovfestede vernet av retten til personlig bilde og at bruken derfor skulle erstattes etter ulovfestede vederlagsregler.<\/p>\n

Ulovfestet personvern framg\u00e5r ikke av bestemte lovparagrafer, men f\u00f8lger av sedvane, lovforarbeider, rettspraksis og alminnelig juridisk teori. Jeg oppfatter det slik at flertallet i Sn\u00f8brettfotosaken kom til at det er etablert praksis \u00e5 betale kjendiser n\u00e5r deres navn eller bilde utnyttes til markedsf\u00f8ring, og at denne praksisen ogs\u00e5 skulle legges til grunn i den aktuelle saken.<\/p>\n

\u00c5vl. \u00a7 45c regulerer bruken av \u00abfotografi\u00bb som \u00abavbilder en person\u00bb.<\/p>\n

Selv om ordet \u00abfotografi\u00bb strengt tatt bare betyr stillbilde p\u00e5 fotografisk film, finnes det h\u00f8yesterettsdommer som sl\u00e5r fast at b\u00e5de digitale bilder og videobilder omfattes av bestemmelsen.<\/p>\n

Litt mer uklart er det hva det inneb\u00e6rer at man \u00abavbilder en person\u00bb. Hvorvidt ansiktet til personen er synlig og kan gjenkjennes spiller selvsagt en viss rolle, men det er ikke n\u00f8dvendigvis avgj\u00f8rende. Andreas Galtung (1991) skriver:<\/p>\n[\u2026] som utgangspunkt [kan] det ikke stilles noe krav om at ansiktet m\u00e5 v\u00e6re med, og dermed kan det heller ikke stilles noe \u00e5penbart krav til gjenkjennelighet [\u2026]\n

Ogs\u00e5 dette framg\u00e5r av Sn\u00f8brettfotosaken. H\u00f8yesterett ga Andy Finch medhold i at samtykkekravet var brutt, selv om bare ryggen hans var synlig p\u00e5 fotoet. Retten la til grunn at Finch er en forholdsvis ber\u00f8mt ut\u00f8ver som likevel kunne identifiseres p\u00e5 bildet av personer med kjennskap til sn\u00f8brettmilj\u00f8et.<\/p>\n

Dersom det over ikke er mulig \u00e5 identifisere personen verken direkte fra bildet (f.eks. ved at personen er gjort ugjenkjennelig ved sladding), eller indirekte (f.eks. ved at navnet st\u00e5r i bilde\u00adteksten) s\u00e5 kan neppe fotografiet sies \u00e5 \u00abavbilde en person\u00bb i lovens forstand, og dermed er det heller ikke n\u00f8dvendig med samtykke.<\/p>\n<\/div>\n<\/div><\/div><\/div>

\n
\n\t

SITUASJONSBILDER FOTO<\/strong><\/h3>\n

Situasjonsbilder kan defineres som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige form\u00e5let med bildet. Akkurat hvem som er med p\u00e5 bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. (jf. \u00e5vl. \u00a7 45c litera b)<\/p>\n

Situasjonsbilder kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 n\u00e5r bildet gjengir forsamlinger der sv\u00e6rt mange mennesker kommer med p\u00e5 bildet. I slike sammenhenger er det ikke lett for fotografen \u00e5 holde oversikt over hvem som kommer med p\u00e5 bildet (jf. \u00e5vl. \u00a7 45c litera c).<\/p>\n

\"fotografiloven\"<\/p>\n

Situasjonsbilder<\/em><\/p>\n<\/div>\n

Unntaket for situasjonsbilder gjelder ikke dersom bildet eller situasjonen er krenkende for minst en av de personer som kan gjenkjennes p\u00e5 bildet. Et fotografi av et karnevalsopptog der en av deltagerene \u00e5penbart er overstadig beruset vil ikke kunne publiseres med henvisning til at det er et situasjonsbilde, fordi det vil krenke personvernet til den berusede personen.<\/p>\n

Situasjonsbilder kan alts\u00e5 offentliggj\u00f8res uten samtykke fra de avbildede s\u00e5 lenge bildene er harml\u00f8se og ikke p\u00e5 noen m\u00e5te er krenkende for de som er avbildet.<\/p>\n

 <\/p>\n

REGELVERK FOR BRUK AV BILDER AV ANSATTE FOR BEDRIFTER
\n<\/strong><\/h3>\n

Hovedregelen for bruk av bilder b\u00e5de i offentlig web (internett) eller print\\reklamer, er at det alltid skal innhentes samtykke fra alle som lett kan identifiseres p\u00e5 bildene f\u00f8r de publiseres. Dersom de som er avbildet er under 15 \u00e5r m\u00e5 samtykke hentes inn b\u00e5de av barnet selv og foresatte.<\/p>\n

Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 \u00e5r etter utl\u00f8pet av personens d\u00f8ds\u00e5r (\u00e5ndsverkloven 45 c).<\/p>\n

Dersom den ansatte har gitt muntlig eller skriftlig tillatelse til bedriften, kan bildene brukes selv etter at den ansatte har sluttet. Hvis ikke annet er s\u00e6rlig avtalt s\u00e5 kan vedkommende trekke tilbake sin samtykke og bilder m\u00e5 da fjernes.<\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div>

\n
\n\t

DETTE SIER DATATILSYNET OM DELING AV BILDER<\/h3>\n
\n
\n
\n

N\u00e5r du skal publisere eller dele bilder eller film der personer er motivet, m\u00e5 du forholde deg til personopplysningsloven. I tillegg b\u00f8r du vurdere om det er etisk riktig \u00e5 videreformidle bildene eller filmene.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n

Hvis det oppst\u00e5r en konflikt, er det den som har delt bildene eller filmen som m\u00e5 bevise at et gyldig samtykke<\/span> virkelig er gitt. Samtykket skal v\u00e6re frivillig, uttrykkelig (tydelig) og informert (hva skal bildene brukes til).<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div><\/div><\/div>

<\/div><\/div>
\n
\n\t

Bilder eller film av personer<\/h3>\n

Bilder som viser en eller flere bestemte personer, alts\u00e5 bilder der de enkelte personene er hovedmotivet kalles ogs\u00e5 portrettbilder. Dersom du skal publisere slike bilder p\u00e5 nett eller dele dem med andre (selv om det er i lukkede grupper), m\u00e5 du ha samtykke fra den eller de som er avbildet f\u00f8r bildet publiseres. Dette gjelder i den avbildedes levetid og 15 \u00e5r etter utl\u00f8pet av personens d\u00f8ds\u00e5r. Det gjelder ogs\u00e5 film\/video, og det gjelder enten du selv har tatt<\/strong> bildene eller bare videreformidler dem.<\/p>\n

Dersom det gjelder bilder av barn eller andre personer som ikke kan gi gyldig samtykke selv, m\u00e5 foresatte eller verger gi samtykke p\u00e5 disse sine vegne.<\/p>\n

Klassebilder <\/strong>er ogs\u00e5 definert som portrettbilder siden det er personene som er hovedmotivet. Hvis en skole \u00f8nsker \u00e5 publisere klassebilder p\u00e5 sine hjemmesider, kan dette bare gj\u00f8res dersom det er innhentet et godkjent samtykke fra alle p\u00e5 bildet, og fra deres foresatte dersom elevene er under 15 \u00e5r.<\/p>\n

Samtykke skal hentes inn f\u00f8r offentliggj\u00f8ringen. Publiserer du familiebilder eller festbilder av omgangskretsen m\u00e5 du derfor ha samtykke fra alle som kan identifiseres p\u00e5 bildene. Dette gjelder selvsagt uansett om bildene publiseres p\u00e5 en hjemmeside, p\u00e5 en blogg, p\u00e5 sosiale medier eller andre nettsider. Det gjelder ogs\u00e5 om bildene deles i \u00e5pne eller lukkede grupper (slik som Facebook-grupper med flere medlemmer), og det gjelder direktestreaming selv om ingenting lagres. Brudd p\u00e5 disse reglene kan v\u00e6re straffbart.<\/p>\n<\/div>\n<\/div><\/div>

\n
\n\t

Situasjonsbilder<\/h2>\n

Situasjonsbilder kan derimot offentliggj\u00f8res uten samtykke fra de avbildede s\u00e5 lenge bildene er harml\u00f8se og ikke p\u00e5 noen m\u00e5te er krenkende for de som er avbildet. Situasjonsbilder kan defineres som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige motivet i bildet. Akkurat hvem som er med p\u00e5 bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. Eksempler p\u00e5 dette kan v\u00e6re en gruppe mennesker p\u00e5 en konsert, et idrettsarrangement, 17. mai-tog eller hendelser som har allmenn interesse.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder bilder av krenkende situasjoner eller mer spesielle anledninger, for eksempel der man ser ventende p\u00e5 et legekontor eller personer i et badeanlegg eller p\u00e5 en strand, b\u00f8r disse normalt ikke deles uten samtykke.<\/p>\n

\n
 <\/div>\n

 <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div><\/div><\/div>

\n
\n\t

Spesielt om barn og unge<\/h2>\n

N\u00e5r det gjelder barn og unge er det de foresatte som tar avgj\u00f8relsen - selv om publiseringen gjelder barnet. Det er derfor sv\u00e6rt viktig at de voksne viser ekstra stor varsomhet ved publisering av bilder av barn. <\/p>\n

N\u00e5r skoler, barnehager, organisasjoner eller lignende \u00f8nsker \u00e5 legge bilder p\u00e5 nett, m\u00e5 de foresatte gis anledning til \u00e5 reflektere over om de virkelig \u00f8nsker at bilder og andre personopplysninger om eget barn skal v\u00e6re tilgjengelig over nettet. Vi har laget et eget veiledningshefte om bilder av barn p\u00e5 nett der du kan lese mer om dette, samt finne konkrete r\u00e5d og tips. <\/a>Heftet egner seg godt som b\u00e5de informasjons- og diskusjonsgrunnlag for skoler, barnehager eller andre som \u00f8nsker \u00e5 fotografere og eventuelt dele bilder av barn.<\/p>\n

En publisering p\u00e5 skolens hjemmesider eller andre nettsider m\u00e5 omtales spesielt i et samtykkeskjema som de foresatte f\u00e5r p\u00e5 skolen. Det er viktig at de foresatte gis god nok informasjon f\u00f8r de blir bedt om \u00e5 gi samtykke til fotografering og eventuell publisering - med eller uten fullt navn - p\u00e5 nett. I den forbindelse b\u00f8r det ogs\u00e5 informeres om at de foresatte til enhver tid har anledning til trekke dette samtykket tilbake. Vi har laget noen forslag til hva en slik samtykkeerkl\u00e6ring b\u00f8r inneholde.<\/a><\/p>\n<\/div>\n<\/div><\/div>

\n
\n\t

U\u00f8nsket publisering?<\/h2>\n

Dersom noen har publisert eller delt bilder, filmer eller annet om deg uten lov kan du f\u00f8lge disse r\u00e5dene:<\/p>\n

    \n
  1. Kontakt personen som har delt informasjonen<\/strong>.
    \nVet du hvem som har lagt ut de u\u00f8nskede opplysningene om deg? Ta kontakt med vedkommende og be om at opplysningene fjernes.<\/li>\n
  2. Kontakt de som eier nettstedet<\/strong>.
    \nDersom du ikke vet hvem som har lagt ut opplysningene, eller de ikke vil h\u00f8re p\u00e5 deg, kan du kontakte nettstedet (domenet) der opplysningene er publisert. For \u00e5 finne ut hvem som eier et norsk domene, kan du g\u00e5 inn p\u00e5 den norske whois-databasen.<\/li>\n
  3. Kontakt noen som kan hjelpe.<\/strong>
    \n    Slettmeg.no <\/a>gir r\u00e5d og hjelp til fjerning av u\u00f8nsket informasjon p\u00e5 nettet. De har mange gode veiledninger og sletteguider til hvordan du kan g\u00e5 frem for \u00e5 fjerne informasjon selv p\u00e5 ulike nettsteder og applikasjoner.<\/p>\n

    Dersom du har pr\u00f8vd alt ovenfor, men den som har publisert informasjonen om deg ikke vil fjerne den likevel, kan du ta kontakt med oss i Datatilsynet. Legg da ved den eventuelle skriftlige korrespondansen du har med den eller dem som har publisert noe om deg.<\/p>\n

    Konfliktr\u00e5det <\/a>kan ogs\u00e5 hjelpe deg med \u00e5 l\u00f8se fastl\u00e5ste konflikter, enten det dreier seg om lovbrudd eller sivile konflikter. De tilrettelegger for m\u00f8ter der dere selv gjennom dialog kan finne fram til gode l\u00f8sninger. Konfliktr\u00e5d er en gratis statlig tjeneste for alle i alle aldre. Ta kontakt med ditt lokale konfliktr\u00e5d for mer informasjon om hvordan de kan hjelpe deg. Mange saker om netthets havner hos Konfliktr\u00e5det.<\/p>\n<\/li>\n

  4. Kontakt politiet.<\/strong>
    \nMener du at opplysningene som er publisert er s\u00e5 ekstreme at de m\u00e5 fjernes raskt, b\u00f8r du kontakte politiet. Ta et skjermbilde. Anmeld forholdet! S\u00e6rlig alvorlige episoder b\u00f8r rapporteres til KRIPOS.<\/li>\n<\/ol>\n<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div>
    \n
    \n\t
    \n

    Det kan av og til v\u00e6re vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re hva som er et situasjonsbilde og portrettbilde, eller om situasjonen kan v\u00e6re krenkende for noen. Som hovedregel b\u00f8r man derfor alltid be om samtykke dersom bilder eller filmer skal deles.<\/em><\/p>\n<\/div>\n

    Husk ogs\u00e5 at dersom det gjelder bilder eller film av kriminelle handlinger (for eksempel noen som stjeler), er ikke det god nok grunn til \u00e5 publisere det p\u00e5 nett. Bildene eller opptakene m\u00e5 da overleveres til politiet. Ved \u00e5 publisere dette p\u00e5 nett slik at gjerningspersonen identifiseres, kan du havne i straffansvar selv siden publiseringen bryter med lovverket.<\/em><\/p>\n<\/div>\n<\/div><\/div><\/div>

    <\/div><\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Denne siden er ment som en veiledning og det anbefalles \u00e5 sjekke lovdata.no for oppdatert lovdata.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":20647,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_lmt_disableupdate":"no","_lmt_disable":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/firmafotografen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/389"}],"collection":[{"href":"https:\/\/firmafotografen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/firmafotografen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/firmafotografen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/firmafotografen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=389"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/firmafotografen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/389\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":20654,"href":"https:\/\/firmafotografen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/389\/revisions\/20654"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/firmafotografen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/20647"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/firmafotografen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=389"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}