Menu

Har du spørsmål?

Kontakt oss for spørsmål om våre tjenester!

Ring oss på 400 935 45

Ledig stilling – Freelance Videograf\Kameramann

Informasjon foto

 

Firmafotografen ser etter erfarne freelance videografer\kameramann med med eget selskap og utstyr.

Vi er lokalisert i Oslo, men kan være interessert i et samarbeid, dersom du befinner deg i andre byer.

Det er ønskelig med erfaring fra:

  • Videoproduksjon
  • Video intervju
  • Opptak av tale\konferanse
  • Kort oppsumerings video

Det er en fordel om du kan leverere i 4K og har kunnskap innen post production.

Send oss din CV, utstyrsliste og beskrive av erfaring og noen eksempler på dine produksjoner til jobb@dropp.no merk emne med "fotograf freelance".

 

 

Ledig stilling – Freelance Videograf\Kameramann var sist oppdatert: October 7th, 2020 av firmafotografen
spm-tips-pris-til-fotografering

Vanlige spørsmål innen fotografering

SPØRSMÅL TIL FOTOGRAFEN

Her er de vanligste spørsmålene vi får fra våre kunder.

 

Kan jeg bruke bildene akkurat som jeg vil og hvem har rettighetene på bilder?

Vi gir full bruksrett til våre kunder etter betaling på oppdrag har funnet sted. Du har mulighet til å bruke bildene akkurat som du selv ønsker inkludert reklame. Det er den som tar bildet som har rettighet på bildet og kan gi bruksrett etter avtale, noe som vi gjør hvis ikke annet har blitt særlig avtalt.


Har en fotograf lov til å legge fram bilder av sine kunder på sin webside uten å få samtykke?

Fotografen har lov til å vise fram sitt verk og vanligvis kan ikke bilder publiseres uten tillatelse fra den som har blitt avbildet. Mange fotografer bruker websider som fungerer med no-index, altså sider som ikke skal publiseres av søkemotorer. Dette er ofte en dårlig løsning da søkemotorene selv bestemmer om dette skal respekteres eller ikke. Videre er det mye uenighet om dette er lov eller ikke og det kan nevnes at det skal mye til for at en fotograf vinner på en slik sak i lengden.

Vi publiserer bilder kun med tillatelse fra de som har blit fotografert og synes det er ufint å ikke spørre.

 

Hvor mange bilder får jeg med 1 times fotografering hos dere?

Vi prøver alltid å levere ekstra bilder, spesielt for eventer, sport og bryllupsoppdrag. For slike oppdrag vil tilbud fra oss inneholde antall minimumbilder som forventes levert. Det leveres ofte flere bilder enn lovet, til kundens fornøyelse.

 

Hvordan kalkuleres pris for foto oppdrag?

Kort sagt: ut ifra vanskelighetsnivå, lysforhold og tidsbegrensning.

Pris vil avhenge av flere faktorer og kan variere veldig mye. Faktorer som lysforhold, tidsbegrensede øyeblikk som premieutdelinger, fange maratonløperen ved målstreken vil være mer utfordrende enn å ta portretter. Dette gjelder også gruppebilder der mindre grupper er lettere å fotografere enn 100 personer stående på 3 rader.

 

Bildebehandling og etterbehandling

Det er sjeldent bilder kan leveres uten gjennomgang og optimalisering. De fleste bilder vil være bedre etter behandling både i detaljer og kontrast. Gjennomsnitt bildebehandlingstid  er fotograferingstid ganger 1 eller 1.5

 

Hvor lang tid tar det å få bildene levert?

Oftest innen 2-3 virkedager om oppdraget er betalt i sin helhet.
Vi sier ifra før oppdrags start når vi forventer å få levert bildene og kan i disse tilfeller levere en segment av disse om det er behov.

 

Jeg ønsker bildene levert på usb-minnepenn, er dette mulig?

Dette er ingen problem, mot et lite tillegg i pris kan du hente bildene på minnepenn så fort bildene er behandlet.

Jeg har allerede fått bilder og er fornøyd, men ønsker å få disse i mindre størrelse for nettbruk, hva vil dette koste?

Vi kan komprimere og web optimalisere bildeserier som vi har tilgjengelig fra oppdrag eller bilder som du har tatt selv. Prisen vil variere med antall bilder, kontakt oss for pris med antall bilder du ønsker optimalisert.

 

Hva gjør vi hvis vi ikke er fornøyd med bildene?

Vi operer med fornøydgaranti og har våre egne krav til kvalitet på bilder. Dersom du ikke er fornøyd med bildene og det ligger skjønn i dette, kanseller vi krav og du får oftest allikevel bruksrett på bildene.

Det er vel verdt å nevne at vi jobber oftest med aktiv kvalitetsjekk under fotografering. Fotografen sjekker kvalitet på bilder under fotografering for å forsikre seg om at bilder er av forventet kvalitet og bytter ut lagringsmedia flere ganger i tilfelle noe uforventet skulle skje.

 

Jeg har fått mye billigere tilbud fra en annen fotograf, kan pris forhandles?

Vi vet at pris er ofte en veldig viktig faktor når kunden skal velge fotograf eller fotografbedrift. Prisen reflekterer ofte kvaliteten på både fotografen og bildene som leveres. Det er viktig å forsikre seg at fotografen som tilbyr svært lav pris i forhold til seriøse fotografer, faktisk kan levere gode resultater. Vi prøver ofte å hjelpe kunder som har en litt lavere budsjett for fotografering og det er bare å ta kontakt.

 

Jobber deres fotografer på søndager og helligdager? koster det ekstra?

Ja, vi tar imot oppdrag i alle årets dager. Det kommer et lite pristillegg for søndager, og 50% tillegg for helligdager. Pris blir oppgitt på pristilbudet.

 

Kan jeg få rabatt på mine bilder?

Vi kan tilby flere muligheter for rabatt på fotograferingen. Du kan for eksempel stille som referanse kunde, og om du er privat kunde, la oss bruke noen av bildene som referanse bilder. Vi hjelper til der vi kan, så det er bare å ta kontakt.

 

Hva mener dere om retusjering av matrester og lignende på bilder?

Hvis en har vært uheldig og fått med ting som ikke hadde vært på bildet om en var klar over det, er det helt OK å korrigere. Samme gjelder med uheldige timing med kviser, munnsår og morgenkvist.

 

 

Vanlige spørsmål innen fotografering var sist oppdatert: January 22nd, 2020 av firmafotografen
ansiktsgjenkjenning-internett-bilder-fotografer

Fotografens rettigheter med dine bilder – Internett publisering

FOTOGRAFERING ER EN KUNSTFORM, VANNMERKE\SIGNATUR AV FOTOGRAF PÅ BILDER

Det er ofte mye forvirring rundt bilderettigheter, fotografens signatur på bilder som er betalt for. Mange fotografer tar det som et selvfølge og sammenligner fotografering med kunst og ofte så er det nettopp kunst. En fotograf må holde sine ferdigheter i topp form og har en stor forståelse på hva som framskaffer gode bilder.

Den som tar bildene har etter åndsverksloven rettigheten til bildet som er tatt og kan muntlig gi tillatelse for bruk av denne. Det vil si at dersom du har i god tro snakket med fotografen og du fikk beskjed om at du kan bruke digitale bildet akkurat som du vil, så kan du akkurat dette. For selv om fotografering er en kunstform, kan en erfaren fotograf ta et bilde på sekunder og få meget gode resultater. Om dette kan sammenlignes med et maleri som tar 3 timer, er opp til hvert enkelte å bedømme.

Dersom ikke annet er avtalt kan fotografen printe bilder av kunden med vannmerke\signatur. Nettsiden til fotografen og publiseringer på nett viser gjerne signerte bilder, og ser du mange av disse, spesielt med nyfødte og barn, kan du regne med at dine bilder blir vannmerket.

Dersom du på forhånd har avtalt med fotografen at bildene skulle være uten vannmerke, husk at muntlige avtaler er like bindende.

 

En samtale med fotografen FØR oppdrag vil svare på dine spørsmål, for her det mye forskjellige praksiser på gang. Noen fotografer tar timebetalt for sesjonen og tar derpå betalt per bilde eller bildepakker, mens andre velger å tilby digitale bilder inkludert fotografering.

Selv om du ser en portefølje av bilder som er tatt gjennom årelang fotografering, betyr det absolutt ikke at dine bilder blir like bra.

 

HAR FOTOGRAFEN LOV TIL Å PUBLISERE DINE BILDER PÅ NETT?

Dersom dette skjer på fotografens egen hjemmeside så er det per i dag akseptert. Fotografen skal kunne vise fram sitt arbeid, og siden internett i dag er så hyppig brukt, er dette ofte helt greit. Problemet oppstår ofte når bildene blir lastet opp på sosiale medier og sprer seg som vinden. Når et bilde er lastet opp, er det umulig å fjerne dette, uansett hva du måtte tro.

For barn under 18 år skal det fortsatt gis en skriftlig bekreftelse på at bildet kan publiseres. Tenk deg godt om før du lar en fotograf dele bilder av dine barn på nett, hold bilder vekk fra internett 🙂

Er du en av de som ikke leste Facebook sine brukervilkår i 2008 ved registrering? Da er det greit å vite at bilder som ble lastet opp den tid kunne brukes av Facebook til alle formål inkludert reklamer.

Det skal mye til den dag i dag å gjemme seg vekk fra bilder. Bilder av de fleste av oss er på nett, og flesteparten vil vi neppe se.

Avtal klart og tydelig med fotografen, hvordan bildene er tenkt å brukes videre, slik at uenigheter ikke oppstår på senere tid.

Dine bilder vil leve videre på internett

 

INTERNETT, FOTOGRAFENES PRESENTASJONS PLATTFORM

Lenge borte er dagene når du gitt til en fotograf og ble glad dersom bildet ditt ble hengt opp på veggen i butikken, eller havnet i fotoalbumet hos bestemor.

Når du nå går til en fotograf, kan du banne på at dine bilder blir publisert på nett. Alt som havner på nett er tilgjengelig for alltid, med mindre du er en av de som faktisk tror på at når du sletter dine bilder på sosiale medier, at bildene faktisk blir borte. Når du laster opp et bilde på nett, lagres kopier av disse på eksterne backupservere. Disse kan være i Bangladesh, USA, Kina eller India. Disse eksterne servere blir det også tatt sikkerhetskopier av og store mengder data er gull verdt i IT-verdenen. Bildedatabaser kan brukes til å trene opp maskiner til ansikts gjenkjenning, følelsesuttrykk og hva bildet handler om.

Når du bestemmer deg for å slette bildet ditt, blir den slettet på hoved serveren, men lever sitt liv videre i hendene på backupselskaper, nettcrawlers(data mining roboter) eller ondsinnede hackere som gleder seg til framtiden.

 

 

ANSIKTSGJENNKJENNING

Kina har i 2018 implementert ansiktsgjenkjenning av sine borgere og dette blir nok bedre og mer nøyaktig etterhvert.

Visste du at du allerede i dag kan søke opp bilder på nett og se hvor disse har blitt brukt?

Google, Bing og Yandex er noen av søkemotorene som tilbyr denne tjenesten, og selv om resultatet ikke alltid er imponerende er det en tankevekker for hva som venter oss framover.

Komplekse systemer som indekserer hvert frame av video og lagrer disse som bilder, og maskiner som har blitt meget gode på å tippe farger og innhold i bilder er på vei opp.

Bilder som du har lagt ut på nett for 10 år tilbake, vil kunne brukes til å gjenkjenne deg og det er virkelig litt skremmende å tenke på.

Les om hvordan Vkontakte klarer å gjenkjenne 70% av gjenkjenningssøk : Face recognition app taking Russia by storm may bring end to public anonymity

 

Fotografens rettigheter med dine bilder – Internett publisering var sist oppdatert: April 19th, 2020 av firmafotografen
bedriftsfotograf-oslo

Guide – Endre mange bilder på en gang

Massekonvertering av bilders størrelse, dimensjoner og filnavn

På denne guiden finner du ut hvordan du kan konvertere mange bilder akkurat som du ønsker. Dette inkluderer å endre dimensjoner og størrelser som f.eks. 800×600 til 400×300 En annen veldig nyttig kunnskap er å kunne endre navn på mange filer på en gang, slik at man slipper å gjøre det en og en. For dette finnes det også et alternativ som heter Fast file renamer , denne krever at det er et mønster, så den er ikke alltid like nyttig. Fotosizer derimot har en batch renmae funksjon som skriver ut ønsket navnformat ved konverteringer.

Fotosizer – endre bilde dimensjoner og størrelse

  Hvordan  endre dimenesjoner eller rotere bilder    
Guide – Endre mange bilder på en gang var sist oppdatert: August 12th, 2021 av firmafotografen

Guide – Endre\konevertere farget bilde til svart-hvitt

I denne guiden skal vi konvertere et fargebilde til svart og hvit

Svart og hvitt kan være en løsning på bilder med mye støy og kan samtidig gi bildene en litt mer profesjonell følelse. En annen fordel er at bildene blir mindre størrelsesmessig, men husk at konverteringer ofte er en enveisreise, så husk å beholde kopi av orginaler. Selv om det er hundrevis av programmer som kan utøre denne jobben, inkludert Windows paint, har vi valgt 2 gratis programalternativer :

FastStone Image Viewer Batchmode, gi nytt navn til mange filer

Konvertere bilde til svart-hvitt konvertere til svart-hvitt  

FastStone Image Viewer

Faststone image viewer kan så mye mer enn å vise bilder. Den kan det meste, men har valgt å ikke blande seg i bilderedigeringen. Dette programmet har mye å by på for deg som ønsker å redigere bilder, som bl.a. auto optimalisering som er ganske nøyaktig, masse navneendringer av filer og frame borders, som kan ramme inn bilder for pring.   For å endre til svart og hvitt Åpne bilde ved høyreklikk, åpne med Faststone image viewer, eller åpne Faststone og dra bildet til den åpne vinduet. Velg deretter Grayscale fra Color meny eller bruk Ctrl+G på Windows Slik endrer du bilder til svart og hvitt  
Guide – Endre\konevertere farget bilde til svart-hvitt var sist oppdatert: November 15th, 2021 av firmafotografen

Spot metering, Matrix metering og Center weightet metering – Hvilken bør du velge og når

Hva er de forskjellige målingene for fotografering? Hva skal man bruke når og hvorfor? Det finnes mange måter å ta gode bilder på og det finnes ikke et absolutt riktig svar til hva som skal velge når, men ved å forstå hva de forskjellige metering\måling som brukes blir du bedre til å ta gode bilder.

Spot metering

spot-punkt metering- måling Ved å bruke Spot metering vil kameraet kun måle et lite del av skenen som tilsvarer 1-5% av viewfinder området. Dette er oftest midten av skenen og mange kameraer tilbyr brukeren å bevege punktet til en annen del av skenen etter å ha låst denne. Noen kameratyper tilbyr også multispot metering, der gjennomsnittet blir gjevnet ut. Denne metoden er veldig nøyaktig til å måle distansen i en frame. Dersom du ønsker å fokusere på ting i bevegelse som motorsykler, fugler som flyr eller fange en bies vingespenn er denne målingen utmerket.

Center-weighted average metering

center-senter metering-måling Med denne målingstypen fokuseres ca. 60-80% av sensitiviteten til den sentrale delen av framet. Hjørnene med denne metoden vil oftes være fjæret ut og fokus vil være i midten. Denne metoden vil passe godt til å ta landskapsbilder som har noe som skiller seg ut, som fjell og andre sentrale objekter og gir kamera mulighet til å fange mer av lyskontraster og farger på skenen.

Average metering

matrix måling Gjennomsnitts måling vil fange hele lysinformasjonen tilgjengelig fra hele scenen som danner basis for den endelige eksponeringen. Det legges ikke noe serlig fokus på enkelte deler, men en helhetsfokus som gir mest detaljer farge og lysdata. Dersom det er mange farger i skenen vil denne metoden fange alle farger best mulig.   Aksel Lian
Spot metering, Matrix metering og Center weightet metering – Hvilken bør du velge og når var sist oppdatert: August 12th, 2021 av firmafotografen

Bruk av bilde uten tillatelse eller samtykke

Med en digital verden er det veldig lett for noen å bruke bilder uten å spørre om lov. Spesielt i USA har nyhetsmedia lært sin lekse, med noen meget høye erstatningsdommer. For private bilder er det ofte nok å spørre om å få bildet fjernet. De fleste store nettsider som Google, Facebook, Twitter og Instagram gir mulighet til å melde i fra ulovlig bruk eller opphavsrettsbrudd.

Hvordan kan man fjerne privatbilde fra nettside?

Ofte så er det så enkelt som å sende en epost til webredaksjone, admin eller support. Selskap eller privatperson som driver nettsiden kan finnes ved å bruke en WHOIS tjeneste som Domeneshop eller webanalyse.omtal.no Det er også tjenester som slettmeg.no som hjelper private som har problemer med innhold på nett.     Politiets anbefalning  

Hjelp politiet med å sikre bevis

Politiet oppfordrer alle som opplever noe slikt om å anmelde forholdet. Her er deres råd om hvordan du bør gå fram for å sikre bevisene for å øke sjansen for domfellelse:
  • Ta skjermdump av sidene der bildet er publisert. Det er mulig å identifisere internett-brukere, derfor er det viktig å dokumentere brukernavn/kallenavn, webadresser og nettsider. Mistenkte har mulighet til å slette sine spor på nettet, derfor er det viktig å sikre dette raskt.
  • Ta skjermdump eller print av tidspunkt bildet/videoen er publisert. I sosiale medier vil publisert materiale ofte være merket med klokkeslett eller hvor mange timer det er siden publiseringen. Hold musepekeren over dette tallet, da vil man etter hvert se et klokkeslett som er nøyaktig.
  • Hvis du printer ut, eller lagrer nettsiden som en fil, er PDF ofte det beste formatet.
  • Du kan også sikre innholdet du ønsker å anmelde ved å kopiere webadressen fra adressefeltet i nettleseren til datamaskinen. Klipp ut adressen og lim den inn i et tekstdokument, som du lagrer. Det er helt greit å skrive adressen ned på papir.
  • Hvis webadressen lagres på datamaskinen vil politiet få mer og bedre informasjon om mistenkte enn hvis det publiserte materialet lagres ved et skjermbilde.
  • Meld fra om forholdet til gjeldende nettsamfunn eller applikasjonstjeneste. Disse kan fjerne innhold, deaktivere brukerkontoer hvis nødvendig og samarbeide med politiet dersom det blir aktuelt.

Straffbart

All befatning med materiale som seksualiserer barn, som å produsere, dele, lagre eller distribuere, er straffbart ifølge Straffeloven § 311. I straffeloven regnes alle under 18 år som barn. Selv om den seksuelle lavalder er 16 år. Deler noen et intimt bilde av en person under 18 år, kan man bøtlegges, eller straffes med fengsel inntil tre år. Mange opplever at sakene deres henlegges, og opplever det som at politiet og andre ikke tror på det de forteller. Politiet presiserer at det ikke nødvendigvis betyr at ofrene ikke blir trodd, men at bevisene ikke holder til å gå videre med saken. Tidlig bevissikring kan styrke etterforskingsarbeidet. Dessuten kan en anmeldelse bidra til at andre jenter som anmelder kan få sin sak oppklart, presiserer politiet. Kilde Tv2 artikkel
Bruk av bilde uten tillatelse eller samtykke var sist oppdatert: August 12th, 2021 av firmafotografen

Ledig stilling fotograf

Firmafotografen ser etter flere erfarne freelance fotografer med eget selskap, som kan ta oppdrag for oss.

Som en større aktør innen fotografering, er vi alltid på utkikk etter gode fotografer som er service innstillt og leverer gode resultater.

Vi er lokalisert i Oslo, men kan være interessert i et samarbeid, dersom du befinner deg i andre byer.

De fleste av våre oppdrag er fra næringsliv, men vi tar også oppdrag fra private kunder som inkluderer portretter, bursdager og diverse arrangement.

 

Vi kan tilby spennende oppdrag, ferdig behandling av bilder og utstyr til lån.

Send oss din CV og beskrivelse av erfaring og gjerne et godt antall med RAW bilder fra dine tidligere shoots.

RAW bilder kan lastes opp til vår fotoserver dersom du ikke har nettlagring tilgjengelig.

 

jobb@dropp.no merk emne med “fotograf freelance”

 

Ledig stilling fotograf var sist oppdatert: June 4th, 2020 av firmafotografen
Photo by Mikhail Pavstyuk

Fotografi loven – Hva har du lov til?

RETTEN TIL Å FOTOGRAFERE

Denne siden er ment som en veiledning og det anbefalles å sjekke lovdata.no for oppdatert lovdata.

LOVVERK FOTOGRAFERING OG BILDER

Se lovdata.no - åndverksloven

Grunnregelen i Norge er at du kan ta bilde av hvem eller hva du vil, med følgende unntak:

Det er forbudt å fotografere et naborikes territorium over grensen. Dessuten er besittelse eller bruk uten særskilt tillatelse av fotografiapparat under opphold på grenseområde i en avstand av inntil 1000 meter fra riksgrensen forbudt (riksgrenseloven §3 punkt 4).

Under forhandlingene i straffesaker er fotografering (sammen med filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn forbudt). Det er også forbudt å fotografere eller gjøre opptak av den siktede eller domfelte på vei til eller fra rettsmøtet, eller under opphold i den bygning hvor rettsmøtet holdes, med mindre vedkommende samtykker i å bli fotografert (domstolloven § 131a).

Bortsett fra for passasjerer i luftfartøy i rute- charter- eller taxitrafikk, er det i Norge forbudt å ta flyfoto eller bilder fra luften uten tillatelse fra myndighetene. Dette framgår av Forskrift om fotografering mv. fra luften. Dersom du trenger tillatelse til luftfoto, kontakter du Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Det er en forholdsvis enkel sak å få tillatelse til enkeltstående fotooppdrag begrenset i tid og omfang, mens en generell lisens har en mer omfattende saksbehandling og forutsetter at fotografen er sikkerhetsklarert.

fotografiloven

 

Det er imidlertid forbudt å fotografere på en måte som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd krenker en annens fred (jf. strl. § 390a). Politiet har ingen generell hjemmel til å gripe inn mot fotografer i det offentlig rom, men kan, etter utvist skjønn, gripe inn dersom fotograferingen foregår på en plagsom måte.

På privat grunn kan grunneier bestemme at publikum kun har adgang på bestemte vilkår, som for eksempel at det ikke tas fotografier. Slike private fotoforbud har ikke hjemmel l lov, men følger av alminnelig eiendomrett.

Det er altså ingen ting til hinder for arrangører av konserter, teateroppsetninger og fotballkamper, eller eiere av shopping­sentre og andre bygninger, setter som vilkår for å få adgang til arrangementet eller for å slippe inn i bygningen at det ikke fotograferes, eller nekter publikum å bringe med seg kamera på slike arrangementer. Men siden slike private forbud mangler lovhjemmel, kan man ikke straffes dersom man bryter dem. Man kan imidlertid bli irettesatt og vist bort fra området.

I mange sammenhenger er imidlertid fotografering med blits eller med en støyende speilrefleks noe som kan forstyrre utøverne og ødelegge opplevelsen for det øvrige publikum. Det kan derfor være gode grunner til at fotografering er forbudt. Bryter du et privat pålegg om fotoforbud risikerer du å komme krangel med arrangementets vakter og bli kastet ut. Du kan også risikere å få film eller minnebrikke inndratt (selv om slik inndraging etter alt å dømme er ulovlig selvtekt).

En del arrangører har begynt å operere med en såkalt fotokontrakt som må under­skrives av en fotograf før vedkommende får adgang til et arrangement. Kontrakten har som regel urimelige vilkår med hensyn til bruken av bildene. I noen tilfelle inneholder fotokontrakten klausuler om at opphavsretten til bildene går over til arrangøren eller artisten. Dersom man skriver under på en slik fotokontrakt er den rettslig bindene. Norske medieorganisasjoner har gått samlet ut mot fotokontrakter og andre former for restriksjoner på fotografers yrkesutøvelse. Det er vanlig praksis blant pressefotografer å boikotte arrangementer i stedet for å skrive under på en urimelig fotokontrakt.

Det bør i denne sammenheng sies at i norsk rett stilles det ingen formkrav til inngåtte avtaler. En fotograf som ikke har skrevet under en fotokontrakt kan altså være forpliktet av en muntlig avtale han eller hun har inngått i samband med at det er gitt tillatelse til at kamera medbringes på privat grunn. Muntlig avtaler kan imidlertid være problematisk å håndheve, særlig dersom de er inngått uten vitners nærvær, fordi partene kan ha ulike erindringer om hva som faktisk ble avtalt.

 

FOTO\BILDE BRUK I PRIVATE HJEMMESIDER

På bakgrunn av en dom i EU-domstolen med dom i 2003 (den såkalte Lindqvist-dommen, sak C-101/01) mener Datatilsynet at bilder på «private» hjemmesider på Internett ikke er «private» i lovens forstand, og derfor reguleres av popplyl.

Det virker videre som Datatilsynet, sannsynligvis med tanke på unntakene i popplyl. § 7, mener at også de som publiserer bilder (og tekst) på private hjemmesider kan ta utgangspunkt i retningslinjene for hva som kan publiseres som fotojournalistikk og situasjonsbilder (jf. unntakslisten åvl. § 45c og strl. § 390) for å vite når samtykke er nødvendig. Datatilsynet presiserer imidlertid at når hovedformålet med et bilde er å avbilde en eller flere bestemte personer (portretter) skal man ha samtykke fra de avbildede før bildet legges ut på nett. Dersom de som avbildes er barn (f.eks. klassebilder), så er det foreldrene som må gi dette samtykket.

RETTEN TIL EGET BILDE

Det er flere paragrafer i det norske lovverket som handler om retten til eget bilde. De viktigste er imidlertid åvl. § 45c, strl. § 390 og personopplysningsloven (popplyl.). Retten til eget bilde fremgår også av det ulovfestede personvernet (rettspraksis). Opp mot dette må en blant annet se på Grunn­loven § 100 (om ytringsfrihet) i kombinasjon med avgjørelser i Den Europeiske Menneskerettsdomstolens (EMD) som drøfter avveiingen mellom artiklene 8 (om vern av privatlivet) og 10 (om ytringsfrihet) i den europeiske menneskeretts­konvensjonen (EMK). Denne konvensjonens er tatt inn i norsk rett gjennom Menneskerettsloven.

Den bestemmelsen som angir hovedregelen mht. retten til eget bilde finner man i åvl. § 45c, der det heter:

Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede.

Det er noen unntak fra denne regelen, men hovedregelen er altså at personen som er avbildet må ha gitt samtykke før bildet kan vises offentlig.

Bestemmelsen i åvl. § 45c har todelt begrunnelse: På den ene siden er det en person­vernbestemmelse som verner om den avbildedes integritet. På den andre siden er den et vern av eget bilde som formuesgode. Dersom bildet utnyttes kommersielt er det rimelig at den som det er avbildet får del i inntektene. (Jongers 2006)

Strl. § 390 er utelukkende en personvernbestemmelse. Den favner videre enn åvl. § 45c og gir et generelt vern mot ytringer som krenker privatlivets fred, enten dette skjer i form av bilder, tekst, eller andre uttrykk. I motsetning til åvl. § 45c (se under) finnes det ingen unntak fra personvernet. Strl. § 390 gjør det straffbart å distribuere eller offentliggjøre bilder og annen informasjon som kan være avslørende, nedverdigende eller krenkende for den eller de som avbildes. Fyllebilder, nakenbilder, bilder eller tekst som eksponerer samlivsbrudd eller utroskap, er eksempler på ytringer som kan rammes av denne bestemmelsen.

Også popplyl. handler om personvern. Mens strl. § 390 retter seg mot krenkende ytringer, dreier popplyl. seg om digital lagring og behandling av personopplysninger. Datatil­synet gjør det klart at et bilde av en identifiserbar person en personopplysning, og publisering på Internett går ut over det private området. Datatil­synet sier: «Skal du publisere bilder på nettet må du forholde deg til personopplysningslovens og åndsverklovens bestemmelser.»

Popplyl. har imidlertid et viktig unntak, som sterkt avgrenser hvilke deler av popplyl. som skal gjøres gjeldene i forhold til ytringsfriheten. Dette er popplyl. § 7, som lyder:

For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalist­iske formål gjelder bare bestemmelsene i §§ 13-15, § 26, §§ 36-41, jf. kapittel VIII.

Altså, når formålet med behandling av personopplysninger i form av tekst eller bilde er utelukkende kunstnerisk, litterært, eller journalistisk, så gjelder bare de delene som handler om informasjonssikkerhet, internkontroll og rådighet (popplyl. §§ 13-15), reservasjonsregisteret (popplyl. § 26), og fjernsynsovervåkning (popplyl. §§ 36-41).

I Frankrike ble det i 2007 vedtatt en lov som gjorde det ulovlig for andre enn profesjo­nelle journalister å distribuere bilder som viser vold. I Norge er det imidlertid ingen slik av­grensing på hvem som har anledning til å utøve journalistisk virksomhet. Journali­stikk kan i Norge like gjerne utøves av amatører som av profesjonelle. Presseforbundet har i et brev til Datatilsynet datert 2001-11-20 avgrenset innholdet av begrepet journalistisk virksomhet til å ikke omfatte reklame og fiksjon (Jongers 2006, fn. 235, s. 101).

Det er heller ikke noe krav at skal være profesjonell bildekunstner eller forfatter for at virksomheten skal regnes som kunstnerisk eller litterær. Hva som faller inn under begrep som «kunst» og «litteratur» finnes det sikkert mange meninger om, og i en konfliktsituasjon vil det til slutt være retten som må ta stilling til slike sjangerbestemmelser. Se også avsnittet om gatefotografi.

Ivar F. Andresens portrett som en del av varemerket for IFA saltpastiller Vær også oppmerksom på at varemerkeloven (vml.) har en bestemmelse (vml. § 16) som forbyr bruk av en annens portrett i varemerke, med mindre det er åpen­bart at personen som avbildes er død for lang tid siden. Når operasangeren Ivar F. Andresens portrett kan benyttes som en del av varemerket for IFA saltpastiller, så er det blant annet fordi Andresen døde i 1940.

 

Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven)

§ 104. Retten til eget bilde

Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når

a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse
b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet
c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse
d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
e) bildet brukes som omhandlet i § 33 andre ledd eller § 37 tredje ledd.
Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av avbildedes dødsår.

Fotografi loven - Hva har du lov til?

SLETTMEG.NO HJELPER DEG MED Å FJERNE BILDER PÅ NETT

 

 

SAMTYKKEKRAV FOR AVBILDING OG BRUK AV BILDER


I sum innebærer de bestemmelsene som er omtalt ovenfor at for å offentliggjøre et fotografi som avbilder en person, er hovedregelen at den avbildede må gi sitt samtykke.

Loven setter imidlertid ikke noe formelt krav til et slikt samtykke. I prinsippet kan samtykke være implisitt eller gitt muntlig, men det må likevel være utvilsomt at samtykke er gitt. Jongers (2006) skriver:

For at samtykke skal regnes som avgitt der dette ikke er uttalt verken skriftlig eller muntlig, skal det mer til enn at personen stiller seg opp foran et kamera. Personen som blir avbildet må også være klar over at bildene skal publiseres.

Det bør også presiseres at for at samtykke skal være gyldig, må den som blir avbildet være kjent med i hvilken sammenheng bildene skal publiseres. Et bilde der den som er avbildet har gitt sitt samtykke til at bildet brukes i avisa i samband med en nyhetssak, har ikke av den grunn uten videre godkjent at det samme bildet publiseres som markedsføring av et produkt eller tjeneste.

Det ryddigste og sikreste, og særlig dersom bildet skal brukes til markedsføring (der det er klart at unntakene som gjelder for fotojournalistikk ikke gjelder), eller et såkalt «erotisk» bilde (som tøyer grensene for personvernet), eller bilder som av andre grunner kan være kontroversielle, er å sørge for at samtykket foreligger skriftlig, gjerne i form av en såkalt «model release form» (MRF). Jeg har drøfter behovet for en MRF og lenker til et utkast til et slikt skjema i denne artikkelen.

Kravet om samtykke etter åvl. § 45c gjelder så lenge personen er i live og i 15 år etter utløpet av det året den avbildede døde.
Unntak fra samtykkekravet

Fotografi loven - Hva har du lov til?

Oppdatert: paragraf 141

Som nevnt er hovedregelen i åndversloven § 45c kap. 8, 104. Retten til eget bilde at det kreves samtykke fra den avbildede for å offentliggjøre fotografi som avbilder en person. Det finnes imidlertid en del unntak fra hovedregelen. Det vil si at samtykke er ikke nødvendig dersom:

avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud,
bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd.

Det framgår av forarbeidene (Ot.prp.nr.54 (1994-1995)) at unntaket det vises til i litera d primært dreier seg om «bestilte portretter» som portrettfotografer bruker til å markedsføre egen virksomhet. Den kan neppe strekkes slik at unntaket omfatter andre sjanger, som for eksempel gatefotografi.

Unntakene det vises til i litera e handler om retten til å bruke bilder av den person som er omtalt i en biografi, samt retten til å bruke et fotografi av en person i samband med etterlysning, i etterforskning, eller som bevismiddel.

I åvl. § 58 finner vi et annet unntak fra samtykkekravet. Der slås det fast at retten til eget bilde slik den er definert i åvl. § 45c kun omfatter «avbildninger av person som er eller har vært bosatt her i riket». Bilder tatt av lokalbefolkningen på reise i utlandet omfattes altså ikke av denne spesifikke bestemmelsen, og heller ikke fotografier av utenlandske turister og tiggere som er tatt i Norge.

Dette unntaket er imidlertid ikke alltid relevant. I den såkalte Snøbrettfotosaken der snøbrettkjøreren Andy Finch fikk medhold i Høyesterett at han hadde krav på erstatning for bruk av et bilde av ham. Finch er imidlertid ikke bosatt i Norge. Høyesterett kom derfor til at han kom inn under unntaket i åndsverkloven § 58 tredje ledd og at han derfor ikke var vernet av åndsverkloven § 45c. Deretter fant imidlertid Høyesterett at bildebruken kom inn under det ulovfestede vernet av retten til personlig bilde og at bruken derfor skulle erstattes etter ulovfestede vederlagsregler.

Ulovfestet personvern framgår ikke av bestemte lovparagrafer, men følger av sedvane, lovforarbeider, rettspraksis og alminnelig juridisk teori. Jeg oppfatter det slik at flertallet i Snøbrettfotosaken kom til at det er etablert praksis å betale kjendiser når deres navn eller bilde utnyttes til markedsføring, og at denne praksisen også skulle legges til grunn i den aktuelle saken.

Åvl. § 45c regulerer bruken av «fotografi» som «avbilder en person».

Selv om ordet «fotografi» strengt tatt bare betyr stillbilde på fotografisk film, finnes det høyesterettsdommer som slår fast at både digitale bilder og videobilder omfattes av bestemmelsen.

Litt mer uklart er det hva det innebærer at man «avbilder en person». Hvorvidt ansiktet til personen er synlig og kan gjenkjennes spiller selvsagt en viss rolle, men det er ikke nødvendigvis avgjørende. Andreas Galtung (1991) skriver:

[…] som utgangspunkt [kan] det ikke stilles noe krav om at ansiktet må være med, og dermed kan det heller ikke stilles noe åpenbart krav til gjenkjennelighet […]

Også dette framgår av Snøbrettfotosaken. Høyesterett ga Andy Finch medhold i at samtykkekravet var brutt, selv om bare ryggen hans var synlig på fotoet. Retten la til grunn at Finch er en forholdsvis berømt utøver som likevel kunne identifiseres på bildet av personer med kjennskap til snøbrettmiljøet.

Dersom det over ikke er mulig å identifisere personen verken direkte fra bildet (f.eks. ved at personen er gjort ugjenkjennelig ved sladding), eller indirekte (f.eks. ved at navnet står i bilde­teksten) så kan neppe fotografiet sies å «avbilde en person» i lovens forstand, og dermed er det heller ikke nødvendig med samtykke.

SITUASJONSBILDER FOTO

Situasjonsbilder kan defineres som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige formålet med bildet. Akkurat hvem som er med på bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. (jf. åvl. § 45c litera b)

Situasjonsbilder kan også oppstå når bildet gjengir forsamlinger der svært mange mennesker kommer med på bildet. I slike sammenhenger er det ikke lett for fotografen å holde oversikt over hvem som kommer med på bildet (jf. åvl. § 45c litera c).

fotografiloven

Situasjonsbilder

Unntaket for situasjonsbilder gjelder ikke dersom bildet eller situasjonen er krenkende for minst en av de personer som kan gjenkjennes på bildet. Et fotografi av et karnevalsopptog der en av deltagerene åpenbart er overstadig beruset vil ikke kunne publiseres med henvisning til at det er et situasjonsbilde, fordi det vil krenke personvernet til den berusede personen.

Situasjonsbilder kan altså offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke på noen måte er krenkende for de som er avbildet.

 

REGELVERK FOR BRUK AV BILDER AV ANSATTE FOR BEDRIFTER

Hovedregelen for bruk av bilder både i offentlig web (internett) eller print\reklamer, er at det alltid skal innhentes samtykke fra alle som lett kan identifiseres på bildene før de publiseres. Dersom de som er avbildet er under 15 år må samtykke hentes inn både av barnet selv og foresatte.

Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av personens dødsår (åndsverkloven 45 c).

Dersom den ansatte har gitt muntlig eller skriftlig tillatelse til bedriften, kan bildene brukes selv etter at den ansatte har sluttet. Hvis ikke annet er særlig avtalt så kan vedkommende trekke tilbake sin samtykke og bilder må da fjernes.

 

DETTE SIER DATATILSYNET OM DELING AV BILDER

Når du skal publisere eller dele bilder eller film der personer er motivet, må du forholde deg til personopplysningsloven. I tillegg bør du vurdere om det er etisk riktig å videreformidle bildene eller filmene.

Hvis det oppstår en konflikt, er det den som har delt bildene eller filmen som må bevise at et gyldig samtykke virkelig er gitt. Samtykket skal være frivillig, uttrykkelig (tydelig) og informert (hva skal bildene brukes til).

Bilder eller film av personer

Bilder som viser en eller flere bestemte personer, altså bilder der de enkelte personene er hovedmotivet kalles også portrettbilder. Dersom du skal publisere slike bilder på nett eller dele dem med andre (selv om det er i lukkede grupper), må du ha samtykke fra den eller de som er avbildet før bildet publiseres. Dette gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av personens dødsår. Det gjelder også film/video, og det gjelder enten du selv har tatt bildene eller bare videreformidler dem.

Dersom det gjelder bilder av barn eller andre personer som ikke kan gi gyldig samtykke selv, må foresatte eller verger gi samtykke på disse sine vegne.

Klassebilder er også definert som portrettbilder siden det er personene som er hovedmotivet. Hvis en skole ønsker å publisere klassebilder på sine hjemmesider, kan dette bare gjøres dersom det er innhentet et godkjent samtykke fra alle på bildet, og fra deres foresatte dersom elevene er under 15 år.

Samtykke skal hentes inn før offentliggjøringen. Publiserer du familiebilder eller festbilder av omgangskretsen må du derfor ha samtykke fra alle som kan identifiseres på bildene. Dette gjelder selvsagt uansett om bildene publiseres på en hjemmeside, på en blogg, på sosiale medier eller andre nettsider. Det gjelder også om bildene deles i åpne eller lukkede grupper (slik som Facebook-grupper med flere medlemmer), og det gjelder direktestreaming selv om ingenting lagres. Brudd på disse reglene kan være straffbart.

Situasjonsbilder

Situasjonsbilder kan derimot offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke på noen måte er krenkende for de som er avbildet. Situasjonsbilder kan defineres som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige motivet i bildet. Akkurat hvem som er med på bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. Eksempler på dette kan være en gruppe mennesker på en konsert, et idrettsarrangement, 17. mai-tog eller hendelser som har allmenn interesse.

Når det gjelder bilder av krenkende situasjoner eller mer spesielle anledninger, for eksempel der man ser ventende på et legekontor eller personer i et badeanlegg eller på en strand, bør disse normalt ikke deles uten samtykke.

 

 

Spesielt om barn og unge

Når det gjelder barn og unge er det de foresatte som tar avgjørelsen - selv om publiseringen gjelder barnet. Det er derfor svært viktig at de voksne viser ekstra stor varsomhet ved publisering av bilder av barn. 

Når skoler, barnehager, organisasjoner eller lignende ønsker å legge bilder på nett, må de foresatte gis anledning til å reflektere over om de virkelig ønsker at bilder og andre personopplysninger om eget barn skal være tilgjengelig over nettet. Vi har laget et eget veiledningshefte om bilder av barn på nett der du kan lese mer om dette, samt finne konkrete råd og tips. Heftet egner seg godt som både informasjons- og diskusjonsgrunnlag for skoler, barnehager eller andre som ønsker å fotografere og eventuelt dele bilder av barn.

En publisering på skolens hjemmesider eller andre nettsider må omtales spesielt i et samtykkeskjema som de foresatte får på skolen. Det er viktig at de foresatte gis god nok informasjon før de blir bedt om å gi samtykke til fotografering og eventuell publisering - med eller uten fullt navn - på nett. I den forbindelse bør det også informeres om at de foresatte til enhver tid har anledning til trekke dette samtykket tilbake. Vi har laget noen forslag til hva en slik samtykkeerklæring bør inneholde.

Uønsket publisering?

Dersom noen har publisert eller delt bilder, filmer eller annet om deg uten lov kan du følge disse rådene:

  1. Kontakt personen som har delt informasjonen.
    Vet du hvem som har lagt ut de uønskede opplysningene om deg? Ta kontakt med vedkommende og be om at opplysningene fjernes.
  2. Kontakt de som eier nettstedet.
    Dersom du ikke vet hvem som har lagt ut opplysningene, eller de ikke vil høre på deg, kan du kontakte nettstedet (domenet) der opplysningene er publisert. For å finne ut hvem som eier et norsk domene, kan du gå inn på den norske whois-databasen.
  3. Kontakt noen som kan hjelpe.
    Slettmeg.no gir råd og hjelp til fjerning av uønsket informasjon på nettet. De har mange gode veiledninger og sletteguider til hvordan du kan gå frem for å fjerne informasjon selv på ulike nettsteder og applikasjoner.

    Dersom du har prøvd alt ovenfor, men den som har publisert informasjonen om deg ikke vil fjerne den likevel, kan du ta kontakt med oss i Datatilsynet. Legg da ved den eventuelle skriftlige korrespondansen du har med den eller dem som har publisert noe om deg.

    Konfliktrådet kan også hjelpe deg med å løse fastlåste konflikter, enten det dreier seg om lovbrudd eller sivile konflikter. De tilrettelegger for møter der dere selv gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger. Konfliktråd er en gratis statlig tjeneste for alle i alle aldre. Ta kontakt med ditt lokale konfliktråd for mer informasjon om hvordan de kan hjelpe deg. Mange saker om netthets havner hos Konfliktrådet.

  4. Kontakt politiet.
    Mener du at opplysningene som er publisert er så ekstreme at de må fjernes raskt, bør du kontakte politiet. Ta et skjermbilde. Anmeld forholdet! Særlig alvorlige episoder bør rapporteres til KRIPOS.

Det kan av og til være vanskelig å avgjøre hva som er et situasjonsbilde og portrettbilde, eller om situasjonen kan være krenkende for noen. Som hovedregel bør man derfor alltid be om samtykke dersom bilder eller filmer skal deles.

Husk også at dersom det gjelder bilder eller film av kriminelle handlinger (for eksempel noen som stjeler), er ikke det god nok grunn til å publisere det på nett. Bildene eller opptakene må da overleveres til politiet. Ved å publisere dette på nett slik at gjerningspersonen identifiseres, kan du havne i straffansvar selv siden publiseringen bryter med lovverket.

Fotografi loven – Hva har du lov til? var sist oppdatert: September 19th, 2020 av firmafotografen

TEKNISK INFO FOTOGRAFERING

Focus

The position of a viewed object or the adjustment of an optical device necessary to produce a clear image: in focus; out of focus.

An image, or image point or region, is in focus if light from object points is converged almost as much as possible in the image, and out of focus if light is not well converged. The border between these is sometimes defined using a circle of confusion criterion.

Aperture

Adjustment of the lens opening, measured as f-number, which controls the amount of light passing through the lens. Aperture also has an effect on depth of field and diffraction – the higher the f-number, the smaller the opening, the less light, the greater the depth of field, and the more the diffraction blur. The focal length divided by the f-number gives the effective aperture diameter.

Autofocus

Some cameras offer pointOn some cameras, the selection of a point in the imaging frame upon which the auto-focus system will attempt to focus. Many Single-lens reflex cameras (SLR) feature multiple auto-focus points in the viewfinder.

Metering

Measurement of exposure so that highlights and shadows are exposed according to the photographer's wishes. Many modern cameras meter and set exposure automatically. Before automatic exposure, correct exposure was accomplished with the use of a separate light metering device or by the photographer's knowledge and experience of gauging correct settings. To translate the amount of light into a usable aperture and shutter speed, the meter needs to adjust for the sensitivity of the film or sensor to light. This is done by setting the "film speed" or ISO sensitivity into the meter.


White balance

On digital cameras, electronic compensation for the color temperature associated with a given set of lighting conditions, ensuring that white light is registered as such on the imaging chip and therefore that the colors in the frame will appear natural. On mechanical, film-based cameras, this function is served by the operator's choice of film stock or with color correction filters. In addition to using white balance to register natural coloration of the image, photographers may employ white balance to aesthetic end, for example white balancing to a blue object in order to obtain a warm color temperature.

 

ISO speed

Traditionally used to "tell the camera" the film speed of the selected film on film cameras, ISO speeds are employed on modern digital cameras as an indication of the system's gain from light to numerical output and to control the automatic exposure system. The higher the ISO number the greater the film sensitivity to light, whereas with a lower ISO number, the film is less sensitive to light. A correct combination of ISO speed, aperture, and shutter speed leads to an image that is neither too dark nor too light, hence it is 'correctly exposed', indicated by a centered meter.

 

Shutter speed

Adjustment of the speed (often expressed either as fractions of seconds or as an angle, with mechanical shutters) of the shutter to control the amount of time during which the imaging medium is exposed to light for each exposure. Shutter speed may be used to control the amount of light striking the image plane; 'faster' shutter speeds (that is, those of shorter duration) decrease both the amount of light and the amount of image blurring from motion of the subject and/or camera.

Underexposure and overexposure

A photograph may be described as overexposed when it has a loss of highlight detail, that is, when important bright parts of an image are "washed out" or effectively all white, known as "blown-out highlights" or "clipped whites". A photograph may be described as underexposed when it has a loss of shadow detail, that is, when important dark areas are "muddy" or indistinguishable from black, known as "blocked-up shadows" (or sometimes "crushed shadows", "crushed blacks", or "clipped blacks", especially in video). As the adjacent image shows, these terms are technical ones. There are three types of settings: manual, automatic and exposure compensation.

TEKNISK INFO FOTOGRAFERING var sist oppdatert: April 27th, 2018 av firmafotografen
Nysgjerrig eller har spørsmål?

Ring oss på 400 935 45

  • 1